Lille julaften

Jeg følte meg litt som julenissen i dag, da jeg gikk nedover bakken med mammas camperssnøresko på føttene, skulderveske på skulderen og pakke under armen, på vei til posten for å levere en pakke til et vilt fremmed menneske.
Jeg hadde nettopp kommet hjem fra en titimers arbeidsdag uten pause, føttene mine gjorde vondt og hodet mitt verre.
Men å sende pakker gjør meg glad, og jeg digger Posten. Selv det lille Postenavlukket på Rimi-butikken, og med fornyet respekt for alle mennesker i alle typer serviceyrker, digger jeg også de ansatte der som bare motvillig vil hjelpe meg med noe som helst.
Ulla ringte meg på jobb i dag og fortalte hennes ulykkelige historie om hvordan hun bodde i Florø men hadde glemt sin handlepose fra Berge på kafeen vår og ikke kom til Bergen på lenge. Og historien ble ikke mer ulykkelig av at hun snakket særsvensk og jeg hadde oppriktige problemer med å forstå henne gjennom støyet fra alle kafekundene. Men jeg smilte gjennom telefonen og sa: Selvfølgelig skal jeg sende den til deg!, og husket henne godt fra når hun var innom, for da hadde jeg like mye problemer med å forstå henne. Og mannen hennes var også svensk, men han hadde lært seg norsk han, så både på kafebesøket og på telefonen gikk kommunikasjonen etterhvert gjennom han.
Og jeg tenkte bare: jeg digger disse menneskene, etter en rasende telefon fra en kunde som hadde vært innom og betalt for tre brød men bare fått to med i posen. Og hun sa: si beklager. Og jeg sa: unnskyld, jeg kan ikke si beklager, for det var ikke min feil. Men jeg kan godt si beklager for kafeen, hvis det gjør deg lykkeligere?
Dustemenneske.
Og etterpå fortalte kollegaen min som hadde hjulpet henne at hun hadde fortalt henne hele grunnen for hvorfor hun bare fikk to brød når hun var innom, og jeg fikk et intenst lite ønske om å ringe tilbake og si: si beklager.
Hohoho, max ironiskbitter julestemning.
Til Ulla og Posten tok jeg klistremerke med julenissen på pakken og inni pakken skrev jeg God Jul på en postitlapp, for nest etter Posten digger jeg postitlapper.
Og på slutten av dagen ga jeg en gratis brødkake til en mor og sønn som var hippe og kule, og det selv om de var en mor og en sønn på kafebesøk.
Og så fikk jeg sjampo som driks i dag. Hey, sjampo, akkurat det jeg trengte, tenkte Ane og gledet seg til å gå hjem og dusje og lukte blomstereng.