Jeg tenkte jeg burde ha en innledning til denne bloggen, derfor editer jeg litt her og skifter ut tittelen! Imponert? Denne bloggen skal nemlig handle om lyder. Først om mahjong (this is not the chinese sudoku, i feel the urge to talk in english just to make this clear!)
Mahjong, det er ikke det spillet man kan spille på internett som heter mahjong. Og hvis du tilfeldigvis faktisk har spilt mahjong, spillet med fire personer, så er versjonen vi spiller annerledes, om du da ikke kjenner noen som kjenner noen vi kjenner, da det kanskje kan være den samme versjonen!
Uansett, mahjong er et spill med små brikker som i grunnen skal være av marmor eller ibenholt eller noe slikt vakkert, men som oftest er de laget av plast som ser ut som ikke ser ut som plastikk. Og en av de vakreste lydene jeg vet om er lyden av mahjongbrikkene når man blander de før man spiller! Vakkert!
Kom på besøk hos meg en gang og jeg skal lære deg mahjong! Grunnen til denne prising av mahjong i dag? Jeg vant! Haha, og fikk massevis av poeng! Men så trakk jeg fire hvite drager etter hverandre, og kastet alle ut, når jeg egentlig kunne fått en kong! Irriterende! Høres det forresten ikke vakkert ut, bare av den lille skildringen der?
Nå som jeg først er inne på lyder (ja, merket du at jeg sa, det er en av de vakreste lydene jeg vet om?), i går, rett etter at jeg var ferdig med prøve-mattetentamen (j e g g j ø r m a t t e i j u l e f e r i e n), så jeg ut vinduet et sekund! Og det var det vakreste jeg hadde sett! Rundt lysene som henger på tråder mellom husene så det ut som det regnet, men lenger ned regnet det ikke lenger! Og hele verden var hyllet inn i tåke!
Det var absolutt vakkert og magisk! Jeg tok på meg mamma sine gule støvler og gikk rundt i gatene og det var helt helt helt stille! (her kommer lyden inn) Det er virkelig en av de vakreste lydene jeg har hørt noen sinne, lyden av tåken! Som altså ikke er en lyd i det hele tatt. Og lysene fra alle adventsstjernene og juletrærne og buskene med mangefargedejuletrebusker utenfor husene!
Dessuten, Tom Waits. I går da jeg la meg etter å ha sett en skrekkfilm, hørte jeg på Tom Waits. At jeg så en skrekkfilm i går var en løgn, jeg så en krimfilm hvor det skumleste var en gutt som hadde mentale problemer og var redd for å legge seg på grunn av en skummel mann med maske. Jeg har bare blitt litt rammet av paranoia for tiden. Og jeg lurer på om jeg begynner å bli mørkredd. Som er irriterende for jeg har alltid likt mørket.
Altså, når jeg hørte på Tom Waits i går klokken halv to om natten, slo det meg at uten musikk kunne det like så godt ha vært en skrekkelig, skummel skrekkhistorie han fortalte. Ikke alle sangene da, men som Watch Her Disappear. Skummelt!
laurdag 30. desember 2006
onsdag 27. desember 2006
Noen fortellinger om julen
Julen er over, og før jeg begynner å skrive noen av de allerede planlagte postene må jeg fortelle om hvordan julen utartet seg her. Det var nemlig den første julen i Bergen (som jeg kan huske) , og den var ikke lik noen av julene jeg kan huske, ikke de jeg har feiret i Egypt, Gran Canaria eller i Venezuela, og ikke som de jeg har feiret på Høvik, Bygdøy eller i Sandvika. En forskjell var at det regnet. En annen var at det var null komma niks julestemning. En tredje var at jeg egentlig ikke hadde gledet meg til julen, jeg hadde bare gledet meg til å få skolefri, og dermed ble jeg ikke skuffet over julen heller.
Ting som er verdt å nevne om julen er at jeg fikk en mini-ipod shuffle, som heter Plutonium og har frosker på seg, og at jeg fikk Superman Returns, som er en viktig ting å nevne fordi nå kan jeg endelig se den filmen jeg har gått rundt og reklamert for i et halvt år, det vet dere sikkert dere som kjenner meg. Om du ikke kjenner meg, synes jeg det til et visst punkt er skummelt at du leser bloggen min, så det overser jeg så jeg ikke begynner å si mange ugjennomtenkte ting. (riktignok er ingen av de tingene jeg sier gjennomtenkte, men det er sikkert verre for de som ikke kjenner meg!)
Dessuten fikk broren min et ishockey-spill, og jeg som lenge har trodd at mitt skjulte talent er å være en meget god ishockey-spillspiller, skjønte fort at dette ikke var tilfelle. Dermed får jeg bare snikøve om natten, mens jeg fortsetter å lete etter mitt skjulte talent andre steder. Jeg håper for eksempel at mitt skjulte talent viser seg å være at jeg er ekstremt flink i å spille et eller annet instrument, og derfor kan jeg ikke prøver å spille noen nye instrumenter i tilfelle jeg blir skuffet!
Ting jeg allerede har funnet ut ikke er mitt skjulte talent, er for eksempel å synge opera, selv om man skulle tro det ut i fra navnet mitt. Men jeg kan skrive meg en note om å fortelle dere historien om Aïda en annen gang!
Nå prøver jeg å skrive søknad for å få meg jobb, men det er særdeles vanskelig, dessuten må jeg lyge litt og det er jo alltid morsomt men også litt anstrengende! Jeg er jo tross alt ikke presentabel, så jeg passer i grunnen ikke til jobben!
Jeg har bestemt meg for å skrive en alvorlig post en gang, jeg føler meg ganske alvorlig for tiden, for det meste inni meg men til dels også utenpå. Det gjør at jeg lett blir sur og sint og irritert og ikke mitt glade muntre meg! Men å skrive en alvorlig post vil nok ikke gjøre meg så mye gladere, så kanskje jeg bare skal la være.
Jeg merker at jeg ikke har så mye mer å si, selv om det faktisk var et budskap jeg skulle formidle når jeg kom hit for å skrive på bloggen min.
Jaja, bloggen får være budskapløs for denne gang, til neste gang vi møtes kan du prøve å finne ut om du har mer lyst til å hoppe i et kaldt vann nå enn før jul. Og utifra svaret ditt kan du lage deg ditt eget budskap.
Ting som er verdt å nevne om julen er at jeg fikk en mini-ipod shuffle, som heter Plutonium og har frosker på seg, og at jeg fikk Superman Returns, som er en viktig ting å nevne fordi nå kan jeg endelig se den filmen jeg har gått rundt og reklamert for i et halvt år, det vet dere sikkert dere som kjenner meg. Om du ikke kjenner meg, synes jeg det til et visst punkt er skummelt at du leser bloggen min, så det overser jeg så jeg ikke begynner å si mange ugjennomtenkte ting. (riktignok er ingen av de tingene jeg sier gjennomtenkte, men det er sikkert verre for de som ikke kjenner meg!)
Dessuten fikk broren min et ishockey-spill, og jeg som lenge har trodd at mitt skjulte talent er å være en meget god ishockey-spillspiller, skjønte fort at dette ikke var tilfelle. Dermed får jeg bare snikøve om natten, mens jeg fortsetter å lete etter mitt skjulte talent andre steder. Jeg håper for eksempel at mitt skjulte talent viser seg å være at jeg er ekstremt flink i å spille et eller annet instrument, og derfor kan jeg ikke prøver å spille noen nye instrumenter i tilfelle jeg blir skuffet!
Ting jeg allerede har funnet ut ikke er mitt skjulte talent, er for eksempel å synge opera, selv om man skulle tro det ut i fra navnet mitt. Men jeg kan skrive meg en note om å fortelle dere historien om Aïda en annen gang!
Nå prøver jeg å skrive søknad for å få meg jobb, men det er særdeles vanskelig, dessuten må jeg lyge litt og det er jo alltid morsomt men også litt anstrengende! Jeg er jo tross alt ikke presentabel, så jeg passer i grunnen ikke til jobben!
Jeg har bestemt meg for å skrive en alvorlig post en gang, jeg føler meg ganske alvorlig for tiden, for det meste inni meg men til dels også utenpå. Det gjør at jeg lett blir sur og sint og irritert og ikke mitt glade muntre meg! Men å skrive en alvorlig post vil nok ikke gjøre meg så mye gladere, så kanskje jeg bare skal la være.
Jeg merker at jeg ikke har så mye mer å si, selv om det faktisk var et budskap jeg skulle formidle når jeg kom hit for å skrive på bloggen min.
Jaja, bloggen får være budskapløs for denne gang, til neste gang vi møtes kan du prøve å finne ut om du har mer lyst til å hoppe i et kaldt vann nå enn før jul. Og utifra svaret ditt kan du lage deg ditt eget budskap.
fredag 22. desember 2006
BitteLilleJulaftenTankerOmDagenFør
Har jeg ikke skrevet noe om jul her i det hele tatt? Det går sakte opp for meg... Det er sprøtt! Jeg som elsker julen så mye! I år har julen gjemt seg fra meg, jeg blir lei meg av å tenke på det!
I dag er det bittelillejulaften, i morgen er det lille julaften, det er så jul som det blir! Første feriedag og alt!
Planen min var nemlig å skrive om andre ting enn jul i dag også! For det skjedde så mye merkelig i går at jeg føler for å skrive om det, og det var ikke så mye som hadde med jul å gjøre...
I går så jeg American Psycho, det var den beste filmen noensinne! Hahahaha, ond latter!! Men jeg ble irritert på slutten! Men jeg skal ikke si mer om det, i tilfelle folk ikke har sett filmen enda eller noe i den dur. Uansett sa tanten min som hadde lest boken at slutten ikke var helt som filmen viste, så nå må jeg lese boken også! Jeg gruer meg litt! Jeg skal også lese The Shining, men det gleder jeg meg til!
Jeg så American Psycho sammen med broren min, som denne posten skal handle om. For han hadde nemlig bursdag i går, og ble 18 år! Jeg følte meg litt forlatt og ensom, for nå er han voksen, og det er ikke jeg! Da er det bare to barn i familien min! Skummelt! Jeg savner han! (akkurat nå gikk det opp for meg at jeg skjønner hvorfor folk sier jeg bruker mange utropstegn... Men alt jeg sier på bloggen er jo utropstegnting, ellers ville jeg jo ikke sagt det!)
Vi hadde den morsomste åpne-gaverseansen, og vi klappet og sang og hadde det ekstremt morsomt! Det høres muligens bare sekt-aktig ut, men det var kjempemorsomt!!
Her hadde jeg tenkt å fortelle om alle de morsomme tingene vi snakket om i løpet av festen, men det viser seg at jeg har glemt alt! Det var trist! Men jeg husker ihvertfall at jeg ga han Broken English Spoken Perfectly (ja, hermegave av odas gave til torben, takk for tipset), og vi lo av den (eller jeg lo av den, ekstremt mye, så alle lo av meg).
Jeg hadde også to merkelige msnsamtaler, med Ketil og Øyvind. De lærte meg begge to mye nytt om livet. De samtalene foregikk dessuten over omtrent akkurat samme tidsperiode. Oppfinnelsen av msn altså, det har gjort livet lettere/mer forvirrende. Jeg husker den gangen i gamle dager hvor alle hadde msn, men ingen visste at noen andre hadde det, så ingen skjønte vitsen! Også plutselig en gang, før påsken en gang i barneskolen, skjønte vi alle at alle andre hadde det, så vi utvekslet adresser og oppdaget msn!
Uansett, Øyvind sa:
Macody sier:
hva er det for noe?????!!!!
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
bloggen min!
Macody sier:
og hvorfor skriver du så mye rart og så mye tull??
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
det er det som er meningen med blogger!
Macody sier:
skriv heller noen filosofiske tanker
Så det skal jeg prøve på en gang! Men ikke nå, det er jo tross alt jul!
En annen ting Øyvind sa var:
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
den neste posten min skal handle om deg!
Macody sier:
hmm.. og hva er den oppskure årsaken til det?
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
fordi du ikke skrev meg en kommentar? fordi du er et godt bloggpostobjekt!
Macody sier:
men tenk på alle andre som heller ikke har lagt inn kommentar da...
Macody sier:
omternt 6 milliarder personer?
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
de skal jeg også skrive en bloggpost om! en hatbloggpost!
Macody sier:
altså.. det er vel å gå litt langt
Det skal jeg altså også gjøre en gang! Det kan bli gøyt! Jeg planlegger å gjøre det rett etter at jeg har lest American Psycho og The Shining, det kommer til å bli en vakker post!
Dessuten skal jeg dedikere en post til Beretning om Året som Utvekslingsstudent, det var riktignok bare et halvt år, men det skal bli en vakker post uansett! Så nå har jeg lagt en haug med planer for bloggen min!
Samtalen med Ketil skremmer meg nå etter at jeg har sett American Psycho, derfor vil jeg ikke snakke om den!
Dessuten fant jeg ut i går at Google er pyntet for jul. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde funnet det ut, for da hadde jeg hatt mer plass i hjernen min til andre ting enn å vite at google er juledekorert!
I dag er det bittelillejulaften, i morgen er det lille julaften, det er så jul som det blir! Første feriedag og alt!
Planen min var nemlig å skrive om andre ting enn jul i dag også! For det skjedde så mye merkelig i går at jeg føler for å skrive om det, og det var ikke så mye som hadde med jul å gjøre...
I går så jeg American Psycho, det var den beste filmen noensinne! Hahahaha, ond latter!! Men jeg ble irritert på slutten! Men jeg skal ikke si mer om det, i tilfelle folk ikke har sett filmen enda eller noe i den dur. Uansett sa tanten min som hadde lest boken at slutten ikke var helt som filmen viste, så nå må jeg lese boken også! Jeg gruer meg litt! Jeg skal også lese The Shining, men det gleder jeg meg til!
Jeg så American Psycho sammen med broren min, som denne posten skal handle om. For han hadde nemlig bursdag i går, og ble 18 år! Jeg følte meg litt forlatt og ensom, for nå er han voksen, og det er ikke jeg! Da er det bare to barn i familien min! Skummelt! Jeg savner han! (akkurat nå gikk det opp for meg at jeg skjønner hvorfor folk sier jeg bruker mange utropstegn... Men alt jeg sier på bloggen er jo utropstegnting, ellers ville jeg jo ikke sagt det!)
Vi hadde den morsomste åpne-gaverseansen, og vi klappet og sang og hadde det ekstremt morsomt! Det høres muligens bare sekt-aktig ut, men det var kjempemorsomt!!
Her hadde jeg tenkt å fortelle om alle de morsomme tingene vi snakket om i løpet av festen, men det viser seg at jeg har glemt alt! Det var trist! Men jeg husker ihvertfall at jeg ga han Broken English Spoken Perfectly (ja, hermegave av odas gave til torben, takk for tipset), og vi lo av den (eller jeg lo av den, ekstremt mye, så alle lo av meg).
Jeg hadde også to merkelige msnsamtaler, med Ketil og Øyvind. De lærte meg begge to mye nytt om livet. De samtalene foregikk dessuten over omtrent akkurat samme tidsperiode. Oppfinnelsen av msn altså, det har gjort livet lettere/mer forvirrende. Jeg husker den gangen i gamle dager hvor alle hadde msn, men ingen visste at noen andre hadde det, så ingen skjønte vitsen! Også plutselig en gang, før påsken en gang i barneskolen, skjønte vi alle at alle andre hadde det, så vi utvekslet adresser og oppdaget msn!
Uansett, Øyvind sa:
Macody sier:
hva er det for noe?????!!!!
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
bloggen min!
Macody sier:
og hvorfor skriver du så mye rart og så mye tull??
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
det er det som er meningen med blogger!
Macody sier:
skriv heller noen filosofiske tanker
Så det skal jeg prøve på en gang! Men ikke nå, det er jo tross alt jul!
En annen ting Øyvind sa var:
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
den neste posten min skal handle om deg!
Macody sier:
hmm.. og hva er den oppskure årsaken til det?
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
fordi du ikke skrev meg en kommentar? fordi du er et godt bloggpostobjekt!
Macody sier:
men tenk på alle andre som heller ikke har lagt inn kommentar da...
Macody sier:
omternt 6 milliarder personer?
If we bang our heads against a brick wall, it wont make us better sier:
de skal jeg også skrive en bloggpost om! en hatbloggpost!
Macody sier:
altså.. det er vel å gå litt langt
Det skal jeg altså også gjøre en gang! Det kan bli gøyt! Jeg planlegger å gjøre det rett etter at jeg har lest American Psycho og The Shining, det kommer til å bli en vakker post!
Dessuten skal jeg dedikere en post til Beretning om Året som Utvekslingsstudent, det var riktignok bare et halvt år, men det skal bli en vakker post uansett! Så nå har jeg lagt en haug med planer for bloggen min!
Samtalen med Ketil skremmer meg nå etter at jeg har sett American Psycho, derfor vil jeg ikke snakke om den!
Dessuten fant jeg ut i går at Google er pyntet for jul. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde funnet det ut, for da hadde jeg hatt mer plass i hjernen min til andre ting enn å vite at google er juledekorert!
torsdag 21. desember 2006
Oppdatering av ynskjelista og historien om menneskene i bakken
Til jul ynskjer eg meg ei øks!
Jeg har ikke skiftet målform (although jeg prinsipielt er imot å snakke med folk som holder seg anonyme! nei, forresten, et slik prinsipp har jeg ikke, altså:) (argh, meningen er en kolon og en parentes, ikke et smilefjes! smileys har ødelagt verden for all tid!)
Planen var å bruke bloggen min som en oppfordring til TysnesKetil om å skrive lengre blogger som ikke handler om hva han ynskjer seg til jul! Det hadde ingenting med nynorsk å gjøre, jeg synes bare det passet seg i appellen!
Uansett fikk posten en annen virkning enn først tenkt, nemlig julepresang!! Jippi!
Gjestebloggpost fra Tysnesbloggen:
fredag, september 15, 2006
E' på Tysnes
HAHAHAHAHAHAHAHAHA på Tysnes har butikkane berre ope til 8
HAHAHAHAHAHAHAHAHA på Tysnes har butikkane berre ope til 8
HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA
HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHA
HAHAHAHAHAHAHA!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
posted by Lotto-Lasse flyr igjen!
I går skjedde det en skummel ting.
Jeg gikk hjem (etter RUjulefest og grøt og saft og amerikanske tragedier 1 og brennpunkt irak julepresanger og mandelen og marsipangris og pelle og proffen og døden på oslo s)
og stod i rosenkrantzgaten og tok avskjed med Runa ClementinMandarin, og vi ropte mye over gaten, men ingen ting jeg i senere tid kan se på som støtende eller frastøtende på noen måte (hva er mon tro forskjellen på støtende og frastøtende?).
Da vi hadde sagt våre farveler snudde jeg meg og gikk oppover bakken til bakken til Dragefjellet (som var en annen bakke enn Dragefjellsbakken!). Ut av et hus foran meg kom det plutselig ut noen folk, sånn omtrent et dusin minus to (dusin farin melis!).
Jeg tenkte at de sikkert var en vennegjeng som sikkert skulle ut på byen, og forventet at de skulle snakke med hverandre og le, mens jeg gikk oppover bakken for å komme fram til den andre bakken. Men istedetfor å smile og le, stirret de litt på hverandre, og så snudde de seg mot meg akkurat samtidig og så på meg gå oppover bakken. Til slutt kom jeg til stedet de stod, og siden de tok opp hele fortauet der de stod og så på meg, måtte jeg passere mellom dem.
Siden jeg rett og slett var et lite snev bekymret prøvde jeg å virke så lite støtende som mulig, og smilte til dem mens jeg passerte. De så på meg. Da jeg hadde passert, løp jeg opp den neste bakken og så meg ikke tilbake, så dermed vet jeg ikke hvor lenge de fortsatte å se etter meg!
Dessuten; hvorfor virker bare ett av avsnittene?!? Dette har aldri hendt meg før! Det er nemlig mange vakre avsnitt her, men det vises ikke på bloggen, og nå får man ikke tid til å puste og gråte ferdig når man leser posten! Jeg savner avsnittene, jeg har blitt avhengig!
tysdag 19. desember 2006
søndag 17. desember 2006
Lyder fra veggen
I dag er det lørdag, dagen før søndag. Og i morgen er det søndag og en uke til julaften og vi skal til vår hytte uten strøm for å hogge juletre og spise grøt.
I dag spiste jeg frokost.
Så la jeg meg igjen.
Så kom mamma ned og kjeftet på meg og sa jeg ikke kunne sove midt på dagen.
Så gikk jeg opp og surret rundt, og
så leste jeg litt i Volvo Lastvagner som jeg er glad i,
så la jeg meg igjen.
Så kom mamma ned og kjeftet på meg, og fikk det til å framstå som en dødsynd å sove om dagene i helgene, selv om man ikke har fått sove om natten.
Så fortalte jeg mamma at det var merkelig at jeg sov ti ganger bedre på en sofa under et teppe med alle klærne på under en julestjerne i et Kalfarethus.
Så spiste jeg lunsj.
Så gikk jeg og kastet papir og så på røyk som kom fra plassen utenfor Johanneskirken og
så gikk jeg og postet tre pakker til England og en pakke til Haslum.
Så gikk jeg hjem og latet som jeg ryddet rommet mitt, mens jeg skrev brev til min forhenværende vertsfamilie i Ilfracombe.
Nå sitter jeg her og skriver og summer og hører på en merkelig lyd som kommer fra veggen.
Jeg drømte dessuten veldig mye rart mens jeg sov i dag, for eksempel at det var en trapp fra rommet mitt, og at foreldrene mine skulle bli med på RUmøte, og at vi skulle på kino, og at pappa skulle ha på seg en frakk, men han kneppet den to knapper feil så han ble kjempetjukk.
Er det forresten noen der ute som kan latin? Eller bare er latterlig lure og som kan tyde
Lorem ipsum vim ut utroque mandamus intellegebat, ut eam omittam ancillae sadipscing, per et eius soluta veritus.
I dag spiste jeg frokost.
Så la jeg meg igjen.
Så kom mamma ned og kjeftet på meg og sa jeg ikke kunne sove midt på dagen.
Så gikk jeg opp og surret rundt, og
så leste jeg litt i Volvo Lastvagner som jeg er glad i,
så la jeg meg igjen.
Så kom mamma ned og kjeftet på meg, og fikk det til å framstå som en dødsynd å sove om dagene i helgene, selv om man ikke har fått sove om natten.
Så fortalte jeg mamma at det var merkelig at jeg sov ti ganger bedre på en sofa under et teppe med alle klærne på under en julestjerne i et Kalfarethus.
Så spiste jeg lunsj.
Så gikk jeg og kastet papir og så på røyk som kom fra plassen utenfor Johanneskirken og
så gikk jeg og postet tre pakker til England og en pakke til Haslum.
Så gikk jeg hjem og latet som jeg ryddet rommet mitt, mens jeg skrev brev til min forhenværende vertsfamilie i Ilfracombe.
Nå sitter jeg her og skriver og summer og hører på en merkelig lyd som kommer fra veggen.
Jeg drømte dessuten veldig mye rart mens jeg sov i dag, for eksempel at det var en trapp fra rommet mitt, og at foreldrene mine skulle bli med på RUmøte, og at vi skulle på kino, og at pappa skulle ha på seg en frakk, men han kneppet den to knapper feil så han ble kjempetjukk.
Er det forresten noen der ute som kan latin? Eller bare er latterlig lure og som kan tyde
Lorem ipsum vim ut utroque mandamus intellegebat, ut eam omittam ancillae sadipscing, per et eius soluta veritus.
laurdag 9. desember 2006
Veien til Den Blå Butikken og Billy Bobs traumer etter gisseltaking
I dag har det skjedd veldig mye. Og det er bra, for det sa legen til meg, at jeg burde gjøre mye mer! Det er en svært spennede historie hva legen min sa til meg, men det må jeg vente litt med å skrive, for det skjedde mye før det!
Først var det naturfagsblokkdag. Vel, helt ærlig var det først LOSTepisode hvor Boone døde og bæibin (Go Språkrådet! det går ikke an å skrive det sånn allikevel gjør det? Jaja..) ble født, derfor var det en episode full av kontraster. Men jeg har lovet talløse mennesker at jeg aldri mer skal skrive om LOST her igjen, så det skal jeg ikke heller.
Naturfagsblokkdag var en underlig affære! Det var flere folk som kidnappet Billy Bob av forskjellige grunner!
Jeg var på gruppe med Lars og Christina og Annette fordi vi skulle ha om Hulken, men så viste det seg at vi hadde om atombomben istedetfor. Og Lars og Christina og Annette ble sure på meg etter tur i rekke og rad. Ikke Annette da, hun fløy rundt og sang komplimenter til alle og enhver. Dessuten merket jeg at jeg har blitt smittet av henne, og begynte å si komplimenter i hytt og pine, noe som er svært ulikt den virkelig meg! Så ikke ta deg nær av det!
Og kanskje ikke Lars heller, han ga meg derimot boller og tyggis, og jeg lovet han at jeg skulle kjøpe han en gave i helgen. Og Christina ble igrunnen ikke sur noen annen gang på meg enn når hun tok Billy Bob som gissel og jeg slo henne på armen. Jo, også ble hun sur en gang så jeg måtte sitte meg i et hjørne og gjemme meg bak mange stoler. Men så kom Annette og reddet meg.
Jeg ble ikke sur på noen, utenom Astrid og Ketil (du kommer deg ikke unna det din nynorskspeaker, Billy Bob var i din hånd) fordi de kidnappet Billy Bob så jeg skulle bli med i gruppen deres by force så ikke Knut skulle kjefte på de fordi de bare var to eller fordi de ikke vil gjøre for mye, det er jeg litt usikker på.
Men etterpå lagde jeg mange diplomer av forskjellige slag og så gikk jeg til legen.
I venterommet luktet det sykehus og hvite frakker og gummihansker og sykdom. Det slo meg som merkelig at det luktet sykdom når jeg ikke var syk. Ettersom jeg vanligvis har en eller annen rar og ukjent sykdom når jeg går til legen.
Jeg merket at jeg fikk en klump i magen når jeg satte meg ned i sofaen i venterommet (rettere sagt ventegangen).
I de omtrent ti minuttene jeg satt der fant jeg ut at man gruer seg til å gå til legen uansett. Jeg skulle jo bare snakke om soving og ører, og jeg har på ingen måte legeangst. Det bare er noe med venterom. Det sier seg jo selv i selve ordet.
I ventegangen satt jeg ved siden av en dame som lagde de samme lydene på mobilen sin over og over i forskjellige mønstre. Som om hun prøvde å bestemme hvilken ringetone hun ville ha til meldingstone i en sykehus (legesenter) gang.
Jeg leste en artikkel som het: Slik blir du omsværmet og populær.
Legen sa når jeg kom inn: Hyggelig å se deg igjen, som var merkelig ettersom jeg faktisk aldri har sett henne før fordi jeg skiftet fastlege i sommer. Det var en merkelig opplevelse. Hun skjønte alt jeg mente før jeg hadde sagt det, og jeg tenkte, ikke lat som du vet hva jeg mener, men så skjønte hun det faktisk. Sprøtt!
Uansett, hun sa at jeg hadde for mye energi. Som i: Ane, du har for mye energi. Dette er et faktum. Hun sa jeg burde tilbringe dagene mine på et treningssenter og at jeg var for lykkelig og at jeg gjerne burde bli litt mindre lykkelig. Dette var på ingen måte noe jeg mente. Og hun ble svært lei seg og opprystet da jeg fortalte at jeg gjerne skulle gått på et treningssenter men at jeg måtte vente til jeg ble 16. Dessuten sa hun jeg burde bli lysbehandlet av lys. Hun snakket veldig varmt om disse lysene, jeg tror kanskje hun er litt korrupt kjøpt opp av lysfabrikantene.
Etter legebesøket gikk jeg bortover veien til Spar, former known as Den Blå Butikken. Men så malte de den hvit, og vi boikottet den lenge etter det, men så måtte vi se slaget tapt.
(Bare en liten øyenblikkskildring her, lillebroren min kom nettopp inn og ble fornærmet fordi han ikke fikk pcen så han skrudde av lyset. Jeg må innrømme at det var jeg som begynte med denne rebeliusse oppførselen når jeg var ung og rebeliuss, og den er ganske effektiv. Uansett, nå har jeg gått bort og slått på lyset igjen)
Når man går til Spar, må man krysse en vei. Eller først må man gå ned Dragefjellstrappen og så må man gå forbi et parkeringshus og så forbi legesenteret og så forbi graffitibaksiden av Sentralbadet, også må man krysse en vei. Der hvor jeg krysser denne veien har den ikke fortgjengerfelt eller trafikklys. Det er riktignok fordi det ligger trafikklys på begge ender av veien, men det vil være en omvei å gå til noen av de.
Når jeg var liten var det vanskeligste i verden å komme over denne veien, uansett fikk jeg ikke lov av foreldrene mine så jeg måtte alltid gå omveier. Men så ble jeg rebeliuss (ved å skrive det på den måten høres det snobbete ut i grunnen) og begynte å krysse veien.
I rushtiden (der holdt jeg på å skrive russetiden! broren min holder nemlig på å diktere sitt russekort ved siden av meg! han store altså, ikke han som kom og skrudde av lyset)
er det absolutt umulig, og det eneste man kan stole på er at det kommer en bil ut bak deg og kjører over gaten så du kan løpe bak den og gjemme deg (denne veien er nemlig enveiskjørt). Men det kan hende bilen faktisk ikke skal over gaten men oppover gaten, og da blir du påkjørt.
Det var historien om veien. Den ligger og ulmer bak Sentralbadet på vei til den hvite Sparbutikken omkranset av ekle ufyselige rotteinfiserte gatekjøkkener.
Det jeg skulle fortelle om var at når jeg hadde vært inni butikken og holdt på å gå ut, sa mannen i den ene kassen: ledig kasse. og det var en på vei bort til han et lite stykke fra, mens en annen gikk vekk fra den ene køen til den andre. I det eksakte øyeblikket det skjedde tenkte jeg: dette er det sprøeste jeg noensinne har sett. Men det var det jo på ingen måte.
Åj, dette ble seriøst verdens lengste post! Hvis du klarte å lese gjennom hele skal jeg lage deg et diplom!
I tillegg til alt tidligere nevnt har jeg har i dag laget verdens vakreste powerpoint til fortapte veslenaoko, og jeg har lest i Astrid sin blogg fordi den handlet om meg.
Og jeg puttet Billy Bob som er en frosk som er gul og har svarte prikker og svarte froskeføtter og er av plastikk på en hylle ved siden av en liten fjøsnisse fordi han var traumatisert etter alle kidnappingene han var blitt utsatt for og sikkert hadde bruk for litt terapi fra en fjøsnisse.
Først var det naturfagsblokkdag. Vel, helt ærlig var det først LOSTepisode hvor Boone døde og bæibin (Go Språkrådet! det går ikke an å skrive det sånn allikevel gjør det? Jaja..) ble født, derfor var det en episode full av kontraster. Men jeg har lovet talløse mennesker at jeg aldri mer skal skrive om LOST her igjen, så det skal jeg ikke heller.
Naturfagsblokkdag var en underlig affære! Det var flere folk som kidnappet Billy Bob av forskjellige grunner!
Jeg var på gruppe med Lars og Christina og Annette fordi vi skulle ha om Hulken, men så viste det seg at vi hadde om atombomben istedetfor. Og Lars og Christina og Annette ble sure på meg etter tur i rekke og rad. Ikke Annette da, hun fløy rundt og sang komplimenter til alle og enhver. Dessuten merket jeg at jeg har blitt smittet av henne, og begynte å si komplimenter i hytt og pine, noe som er svært ulikt den virkelig meg! Så ikke ta deg nær av det!
Og kanskje ikke Lars heller, han ga meg derimot boller og tyggis, og jeg lovet han at jeg skulle kjøpe han en gave i helgen. Og Christina ble igrunnen ikke sur noen annen gang på meg enn når hun tok Billy Bob som gissel og jeg slo henne på armen. Jo, også ble hun sur en gang så jeg måtte sitte meg i et hjørne og gjemme meg bak mange stoler. Men så kom Annette og reddet meg.
Jeg ble ikke sur på noen, utenom Astrid og Ketil (du kommer deg ikke unna det din nynorskspeaker, Billy Bob var i din hånd) fordi de kidnappet Billy Bob så jeg skulle bli med i gruppen deres by force så ikke Knut skulle kjefte på de fordi de bare var to eller fordi de ikke vil gjøre for mye, det er jeg litt usikker på.
Men etterpå lagde jeg mange diplomer av forskjellige slag og så gikk jeg til legen.
I venterommet luktet det sykehus og hvite frakker og gummihansker og sykdom. Det slo meg som merkelig at det luktet sykdom når jeg ikke var syk. Ettersom jeg vanligvis har en eller annen rar og ukjent sykdom når jeg går til legen.
Jeg merket at jeg fikk en klump i magen når jeg satte meg ned i sofaen i venterommet (rettere sagt ventegangen).
I de omtrent ti minuttene jeg satt der fant jeg ut at man gruer seg til å gå til legen uansett. Jeg skulle jo bare snakke om soving og ører, og jeg har på ingen måte legeangst. Det bare er noe med venterom. Det sier seg jo selv i selve ordet.
I ventegangen satt jeg ved siden av en dame som lagde de samme lydene på mobilen sin over og over i forskjellige mønstre. Som om hun prøvde å bestemme hvilken ringetone hun ville ha til meldingstone i en sykehus (legesenter) gang.
Jeg leste en artikkel som het: Slik blir du omsværmet og populær.
Legen sa når jeg kom inn: Hyggelig å se deg igjen, som var merkelig ettersom jeg faktisk aldri har sett henne før fordi jeg skiftet fastlege i sommer. Det var en merkelig opplevelse. Hun skjønte alt jeg mente før jeg hadde sagt det, og jeg tenkte, ikke lat som du vet hva jeg mener, men så skjønte hun det faktisk. Sprøtt!
Uansett, hun sa at jeg hadde for mye energi. Som i: Ane, du har for mye energi. Dette er et faktum. Hun sa jeg burde tilbringe dagene mine på et treningssenter og at jeg var for lykkelig og at jeg gjerne burde bli litt mindre lykkelig. Dette var på ingen måte noe jeg mente. Og hun ble svært lei seg og opprystet da jeg fortalte at jeg gjerne skulle gått på et treningssenter men at jeg måtte vente til jeg ble 16. Dessuten sa hun jeg burde bli lysbehandlet av lys. Hun snakket veldig varmt om disse lysene, jeg tror kanskje hun er litt korrupt kjøpt opp av lysfabrikantene.
Etter legebesøket gikk jeg bortover veien til Spar, former known as Den Blå Butikken. Men så malte de den hvit, og vi boikottet den lenge etter det, men så måtte vi se slaget tapt.
(Bare en liten øyenblikkskildring her, lillebroren min kom nettopp inn og ble fornærmet fordi han ikke fikk pcen så han skrudde av lyset. Jeg må innrømme at det var jeg som begynte med denne rebeliusse oppførselen når jeg var ung og rebeliuss, og den er ganske effektiv. Uansett, nå har jeg gått bort og slått på lyset igjen)
Når man går til Spar, må man krysse en vei. Eller først må man gå ned Dragefjellstrappen og så må man gå forbi et parkeringshus og så forbi legesenteret og så forbi graffitibaksiden av Sentralbadet, også må man krysse en vei. Der hvor jeg krysser denne veien har den ikke fortgjengerfelt eller trafikklys. Det er riktignok fordi det ligger trafikklys på begge ender av veien, men det vil være en omvei å gå til noen av de.
Når jeg var liten var det vanskeligste i verden å komme over denne veien, uansett fikk jeg ikke lov av foreldrene mine så jeg måtte alltid gå omveier. Men så ble jeg rebeliuss (ved å skrive det på den måten høres det snobbete ut i grunnen) og begynte å krysse veien.
I rushtiden (der holdt jeg på å skrive russetiden! broren min holder nemlig på å diktere sitt russekort ved siden av meg! han store altså, ikke han som kom og skrudde av lyset)
er det absolutt umulig, og det eneste man kan stole på er at det kommer en bil ut bak deg og kjører over gaten så du kan løpe bak den og gjemme deg (denne veien er nemlig enveiskjørt). Men det kan hende bilen faktisk ikke skal over gaten men oppover gaten, og da blir du påkjørt.
Det var historien om veien. Den ligger og ulmer bak Sentralbadet på vei til den hvite Sparbutikken omkranset av ekle ufyselige rotteinfiserte gatekjøkkener.
Det jeg skulle fortelle om var at når jeg hadde vært inni butikken og holdt på å gå ut, sa mannen i den ene kassen: ledig kasse. og det var en på vei bort til han et lite stykke fra, mens en annen gikk vekk fra den ene køen til den andre. I det eksakte øyeblikket det skjedde tenkte jeg: dette er det sprøeste jeg noensinne har sett. Men det var det jo på ingen måte.
Åj, dette ble seriøst verdens lengste post! Hvis du klarte å lese gjennom hele skal jeg lage deg et diplom!
I tillegg til alt tidligere nevnt har jeg har i dag laget verdens vakreste powerpoint til fortapte veslenaoko, og jeg har lest i Astrid sin blogg fordi den handlet om meg.
Og jeg puttet Billy Bob som er en frosk som er gul og har svarte prikker og svarte froskeføtter og er av plastikk på en hylle ved siden av en liten fjøsnisse fordi han var traumatisert etter alle kidnappingene han var blitt utsatt for og sikkert hadde bruk for litt terapi fra en fjøsnisse.
tysdag 5. desember 2006
Påkjøring og farmoren til Oda og Star Wars
I dag ble jeg påkjørt.
Jeg gikk bortover veien på vei til skolen.
Plutselig kjente jeg at det kom en bil susende forbi og dyttet meg.
Jeg falt. Og snublet.
Sjåføren som satt i bilen merket visst at hun hadde kjørt på noe, for hun kjørte tilbake til meg.
(Dette har jeg funnet ut må være tilfellet i senere tid, akkurat da følte jeg meg heller fortumlet)
Hun gikk ut av bilen og spurte om det gikk bra med meg.
Jeg var rent og helt fortumlet, men jeg svarte ja. Det er faktisk en refleks, det er umulig å ikke si ja når noen spør om det går bra med deg. Som, hvordan har du det? Fint.
Uansett, det gikk jo bra med meg.
Det var verre med sjåføren.
Hun spurte meg om hun skulle kjøre meg til legevakten.
Jeg sa at jeg kjente meg helt fint og det gikk helt greit.
Hun var svært engstelig.
Så sa hun: Vil du ha luen min?
Dette var historien om da jeg ble påkjørt på vei til skolen i stormen. Da jeg kom fram til skolen og fortalte om hendelsen, ble jeg fort klar over at å fortsette til skolen var et feilgrep.
Å bli påkjørt av en bil må være en gyldig fraværsgrunn!
Men jeg var i grunnen glad jeg ikke hadde blitt med sjåføren til legevakten.
Noen sa jeg burde bruke ordet emosjonelt traumatisert.
Siden jeg ikke har fått noen anledning før, bruker jeg det nå. Jeg ble svært emosjonelt traumatisert.
Ellers, besøk bloggen om historien om Farmoren til Oda og Star Wars, det er en dønn spennende spenningshistorier i uvisst antall deler. www.farmorogstarwars.blogspot.com
Jeg gikk bortover veien på vei til skolen.
Plutselig kjente jeg at det kom en bil susende forbi og dyttet meg.
Jeg falt. Og snublet.
Sjåføren som satt i bilen merket visst at hun hadde kjørt på noe, for hun kjørte tilbake til meg.
(Dette har jeg funnet ut må være tilfellet i senere tid, akkurat da følte jeg meg heller fortumlet)
Hun gikk ut av bilen og spurte om det gikk bra med meg.
Jeg var rent og helt fortumlet, men jeg svarte ja. Det er faktisk en refleks, det er umulig å ikke si ja når noen spør om det går bra med deg. Som, hvordan har du det? Fint.
Uansett, det gikk jo bra med meg.
Det var verre med sjåføren.
Hun spurte meg om hun skulle kjøre meg til legevakten.
Jeg sa at jeg kjente meg helt fint og det gikk helt greit.
Hun var svært engstelig.
Så sa hun: Vil du ha luen min?
Dette var historien om da jeg ble påkjørt på vei til skolen i stormen. Da jeg kom fram til skolen og fortalte om hendelsen, ble jeg fort klar over at å fortsette til skolen var et feilgrep.
Å bli påkjørt av en bil må være en gyldig fraværsgrunn!
Men jeg var i grunnen glad jeg ikke hadde blitt med sjåføren til legevakten.
Noen sa jeg burde bruke ordet emosjonelt traumatisert.
Siden jeg ikke har fått noen anledning før, bruker jeg det nå. Jeg ble svært emosjonelt traumatisert.
Ellers, besøk bloggen om historien om Farmoren til Oda og Star Wars, det er en dønn spennende spenningshistorier i uvisst antall deler. www.farmorogstarwars.blogspot.com
fredag 1. desember 2006
Oregano
Det viser seg at jeg har blitt tægga. Dette har lenge vært min største frykt (helt ærlig, jeg visste ikke at dette var hverken et ord eller en handling for 2 og tre kvart minutter siden)
Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke!
Jeg skal kjempe mot systemet med hender og klør! Eller tær og hår eller hva nå det kreves! Dessuten med min nykjøpte Solo-flaske! Som egentlig skulle være til julebordet i dag, men som jeg drakk opp av ren vanære av å bli tægga!
Uansett, jeg har et svar:
Verste følelse:
Å bli tægga! Pluss å stå opp da. Å bli tægga er en verre følelse, men det vil bare slå meg som fryktelig en gang i livet, mens å stå opp... Det gjør jeg sannelig min hatt HVER ENESTE DAG!
Istedet for å følge Sunnivas gudeløse eksempel, skal jeg gi dere en liste over ting jeg elsker og ting jeg hater, bare basert på ting jeg tenkte etter klokken syv i går når jeg gikk opp til stuen.
Der var det nemlig det mest bråkete rabalder! Se for deg at lysekronen av 7896 Cape Town-diamanter faller ned i marmorgulvet, og se for deg et helt tak fullt av slike lysekroner, som alle faller i gulvet samtidig. Se så for deg at med en gang de har falt i gulvet, vil de sprette (hadde tenkt å si soppe der, men det er muligens ikke noe ord..) fram nye lysekroner også laget av 7896 gigantiske Cape Town-diamanter. Og med en gang de faller i gulvet, spretter det bare frem nye og nye som faller i gulvet og faller i gulvet.
Slik hørtes det ut i stuen min i går. Men lyden kom ikke fra mitt hus, men nabohuset. Og lysekronene landet ikke på marmorgulvet, men på veggen inn mot huset mitt.
Liste over ting jeg hater:
Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg vil ikke!
Jeg skal kjempe mot systemet med hender og klør! Eller tær og hår eller hva nå det kreves! Dessuten med min nykjøpte Solo-flaske! Som egentlig skulle være til julebordet i dag, men som jeg drakk opp av ren vanære av å bli tægga!
Uansett, jeg har et svar:
Verste følelse:
Å bli tægga! Pluss å stå opp da. Å bli tægga er en verre følelse, men det vil bare slå meg som fryktelig en gang i livet, mens å stå opp... Det gjør jeg sannelig min hatt HVER ENESTE DAG!
Istedet for å følge Sunnivas gudeløse eksempel, skal jeg gi dere en liste over ting jeg elsker og ting jeg hater, bare basert på ting jeg tenkte etter klokken syv i går når jeg gikk opp til stuen.
Der var det nemlig det mest bråkete rabalder! Se for deg at lysekronen av 7896 Cape Town-diamanter faller ned i marmorgulvet, og se for deg et helt tak fullt av slike lysekroner, som alle faller i gulvet samtidig. Se så for deg at med en gang de har falt i gulvet, vil de sprette (hadde tenkt å si soppe der, men det er muligens ikke noe ord..) fram nye lysekroner også laget av 7896 gigantiske Cape Town-diamanter. Og med en gang de faller i gulvet, spretter det bare frem nye og nye som faller i gulvet og faller i gulvet.
Slik hørtes det ut i stuen min i går. Men lyden kom ikke fra mitt hus, men nabohuset. Og lysekronene landet ikke på marmorgulvet, men på veggen inn mot huset mitt.
Liste over ting jeg hater:
- folk som hamrer, banker, driller, slår, sprenger, eksloderer, hakker på veggen til huset mitt klokken syv om kvelden når folk flest har gått og lagt seg
- Supermann
- Folk som tror jeg elsker supermann bare fordi jeg har en supermanntskjorte (Føl deg truffet!)
- Ordspill jeg ikke skjønner
Liste over ting jeg elsker
- Lukten av oregano
- Julestemning
- månen
- natten
- Star Wars
- Folk som skjønner hvorfor jeg elsker Star Wars selv om jeg ikke har en StarWarstskjorte
- Carnivale (kan ikke noe for det, det har rørt hjertet mitt!)
- Ordtak jeg ikke skjønner
Føl deg tægga Sunniva!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
